I 1896 var Symfoniske danser, op. 64 klar i versjonen for 4-hendig klaver. Denne gangen gikk Grieg umiddelbart i gang med å instrumentere verket, og arbeidet ble fullført i 1898. Verket tilegnet han sin gode belgiske venn og kollega, pianisten Arthur de Greef.

Grieg hadde gjennom lang erfaring som konsertpianist og dirigent fått troen på seg selv som orkesterkomponist også. Han følte seg ikke lenger så ”underlegen” i forhold til Svendsen, og for å understreke dette lot han Svendsen lede urframføringen av den symfoniske versjon i København 4. februar i 1899.

De fire dansene har Grieg igjen vært i Lindemans samlinger og hentet. I den første hører vi Halling fra Valdres. I den andre er det også en halling kalt ”Hestebyttaren”. Dans nummer tre er bygget over ”Springdans fra Åmot”, og i den siste benytter han to melodier – ”Såg du nokke kjerringa mi?” og ”Brurelåt”.

Grieg satt disse symfoniske dansene meget høyt. Han elsket både å spille dem 4-hendig og dirigere dem med orkester. Griegs forlegger hadde en idé om å utgi disse dansene hver for seg – det kunne øke salget, men Grieg motsatte seg det. Han mente at de utgjorde en helhet som ikke skulle brytes opp – derav navnet Symfoniske danser.

Foto: Portrett av Johan Svendsen av Claus Knudsen. Originalen tilhører Nasjonalbiblioteket.

Forfatter: Erling Dahl jr.