Under et opphold i Paris i 1894 ble Grieg kjent med den svensk-norske ambassaderåd Frederik Georg Knut Due (1833–1906). Den norske diplomaten var åpenbart en habil amatørmusiker, som til og med hadde studert komposisjon med Johan Svendsen. Komponisten og diplomaten fant tydeligvis tonen: Grieg lot seg sjarmere av den lille melodien med tittel ‘Jarledatteren’ han fikk tilsendt av Due i etterkant av hans besøk og laget en full orkestersats ut av de skarve 16 taktene.

I 1895 tenkte Griegs forelegger Max Abraham å utgi orkesterstykket, sammen med arrangementer for to- og firhendig klaver. Grieg derimot ville vente litt og prøve ut komposisjonen i konsertsalen først. Nr. 1, I folketonestil ble dermed urframført 12. oktober 1895 i Kristiania med musikkforeningen under komponistens ledelse. Da het stykket fortsatt Legende for Strygeorkester over en Melodi af Fr. Due. Etter konserten syntes Grieg at stykket rett og slett var litt for kort og satte i gang med en bearbeidelse til. Denne gangen tok han utgangspunkt i egen produksjon: to klaverstykker fra 25 norske folkeviser og danser opus 17: So lokka me over den Myra (nr. 22) og, Stabbe-Låten (nr. 18).

I 1896 ble hele komposisjonen endelig ferdigstilt og utgitt av Peters i Leipzig sammen med arrangementer for to- og firhendig klaver. Slik ble det til at nr. 2, Kulokk & Stabbelåten ble urframført i 1896 i København av selve Berliner Philharmonisches Orchester, også denne gangen med Grieg ved dirigentpulten.

Grieg dedikerte – naturlig nok – To nordiske melodier for strykeorkester opus 63 til Frederik Georg Knut Due.

Forfatter: Arnulf Mattes