I 1881 uttrykker Max Abraham, Griegs forlegger i Leipzig, håp om at Grieg snart leverer orkesterbearbeidelser av ‘de beste stykkene’ fra scenemusikken Peer Gynt (op. 23). Det skulle gå syv år før Grieg i 1888 kunne holde det han lovet, og ferdigstille den første suiten med ‘bruddstykker fra den omfangsrike musikken som ble skrevet til den sceniske framføringen av verket’ (Grieg i innledningen til førsteutgaven fra samme året).

Suiten, som ble satt sammen av Grieg, består av: 1. Morgenstemning (Nr. 13 i Scenemusikken op. 23), 2. Åses død (Nr. 12), 3. Anitras dans (Nr. 16) og I Dovregubbens hall (Nr. 7).

Suiten ble urframført i 1888 til stor jubel i Leipziger Gewandhaus under Carl Reinecke, dirigenten, komponisten og pianisten som også var Griegs lærer i konservatorietiden.

Peer Gynt-suiten ble ved siden av klaverkonserten et av Griegs signaturverk som han tok med på sine konsertreiser, med «den samme ufeilbare virkning på ethvert publikum som olje på hard mage» (Grieg til vennen Frants Beyer i 1893).

Ikke alle orkestre eller dirigenter forsto seg på å framføre musikken etter komponistens intensjoner. Slik kunne det ifølge Grieg skje i Monte Carlo, der Åses død «ble spilt som polka og Anitras dans som hurtigvals». Men det forhindret ikke at den første Peer Gynt-suiten allerede få år etter utgivelsen skulle gå sitt seierstog over hele kloden, fra Europa, Asia, Afrika til Amerika og Australia.

Straks etter utgivelsen kom en versjon for firhendig piano, og for solo piano.

Foto: Ukjent. Griegsamlingen ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Forfatter: Arnulf Mattes