I løpet av årene 1886-1888 arbeidet Grieg med nok et hefte med lyriske stykker for klaver. Heftet utkom i 1888, et begivenhetsrikt år for Grieg. Blant annet besøkte han Storbritannia for første gang og hadde en av sine aller største triumfer der med The Royal Philharmonic Society. Pressen var overveldet. Like etter reiste Grieg til København og deltok på den første nordiske musikkfest. I 1888 ble også den første av de to orkestersuitene med Peer Gynt-musikken utgitt, og ble en stor suksess. Vi kan vanskelig tenke oss noe av Griegs musikk som er mer spilt enn Morgenstemning, Åses død, Anitras dans og I Dovregubbens hall.

De syv lyriske stykkene i opus 47 ikke fullt så godt kjent som opus 43. «Valse-Impromptu» og «Albumblad» ble skrevet på Troldhaugen i løpet av sommeren 1887. Impromptu var en vanlig betegnelse på karakterstykker i den romantiske perioden i musikkhistorien. Både Schubert, Chopin og Liszt brukte tittelen, som gjerne skulle fortelle at stykket hadde en improviserende stil. Dette får vi også inntrykk av i Griegs stykke, der åpningstemaet blir gjentatt med variasjoner. Grieg har valgt å gi stykket et dansepreg, en vals, uten de store dramatiske utsving; det er et vakkert og tiltalende stykke vi får høre. Tittelen Albumblad har vi støtt på hos Grieg tidligere, likedan Elegi og Melodi (Lyriske stykker opus 38). Og nok en gang benytter han stiliserte folkedanser, Halling og Springdans. Springdansen er datert en del år tidligere, og kom på trykk i Den Norske Turistforenings Årbok allerede i 1872. Denne utgivelsen avviker imidlertid en del fra versjonen som ble med i opus 47.

Etter at de to første stykkene i samlingen var ferdige reiste Nina og Edvard Grieg på sitt tredje kur-opphold i Karlsbad, og ble deretter vinteren over i Leipzig. Helsen var stabil, og i Griegs gamle studieby levde de et aktivt sosialt liv med musikervenner, konserter og middager. Grieg var mye sammen med Johan Halvorsen og Christian Sinding, og møtte også Peter Tsjaikovsky for første gang. Julaften inviterte Griegene til selskap for Halvorsen, Sinding og den engelske komponisten Frederic Delius, der de etter god mat og god drikke musiserte til langt på natt. Nyttårsaften var Nina og Edvard i selskap hos nok et nytt bekjentskap, den russiske fiolinisten Adolph Brodsky, sammen med Tsjaikovsky og Brahms.

«I Tsjaikovsky har jeg erhvervet en varm venn av min kunst Han har like megen sympati for meg, som jeg for ham, både som kunstner og menneske.» - (Brev til Frants Beyer 29. januar 1888).

I løpet av årene Grieg arbeidet med stykkene til opus 47 skrev han også den tredje fiolinsonaten, og tjente gode penger på denne og på den første Peer Gynt-suiten. Til Beyer skriver han begeistret at fiolinsonaten bare få måneder etter utgivelsen ”allerede er solgt ca. 1500 eksemplarer”, og at han regner med at det nye heftet med lyriske stykker også ville være innbringende. Beyer var Griegs rådgiver og medhjelper i pengespørsmål, og våren 1888 fikk han tilsendt fra Grieg prøyssiske statspapirer til en verdi av 9000 Mark til oppbevaring. Grieg var nå over sine pengesorger.

Opus 47 ble tilegnet skuespilleren Elisabeth Horneman (1867- 1930), som var datter av Griegs danske venn Emil Horneman.

Foto: Ukjent. Originalen tilhører Griegsamlingen ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Forfatter: Monica Jangaard