Etter nesten 20 år komponerer igjen Edvard Grieg en fiolinsonate. Han velger nå å komponere i c-moll. Denne tonearten – sammen med g-moll – brukte Grieg når han ville uttrykke det storslagne, dramatiske og tragiske. Symfonien i c-moll, Bergljot, Balladen og strykekvartetten og den tredje fiolinsonaten har noe til felles: en dyptgripende, ekspressiv intensitet som formelig river i ens innerste.

Denne sonaten ble komponert omtrent samtidig med at César Franck komponerte sin A-dursonate, men tre år før Brahms’ d-mollsonate så dagens lys. Alle tre har den samme intensitet i uttrykket, så forskjellige de enn er, og de utgjør de viktigste verkene i sin genre i siste halvdel av 1800-tallet. Under ferdigstillelsen av sonaten møtte Grieg Johan Halvorsen. Han studerte fiolin med den berømte Adolf Brodsky i Leipzig. Grieg hadde stort utbytte av å spille sonaten med Halvorsen, og da han senere fikk anledning til å gå gjennom sonaten med Brodsky, visste Grieg at han hadde laget et mesterverk.

Urframføringen fant sted i Gewandhaus i Leipzig 10. desember 1887 med Grieg og Brodsky som eksekutører. Grieg skrev til Beyer:

«..Jeg hadde om formiddagen hatt en kamp med Brodsky, som ville ha flygelet lukket. Men jeg ga meg ikke, fikk det opp og lovet å moderere meg. Da han ennå ikke var tilfreds, sa jeg: das ist ein Norwegisches Versprechen! (det er et norsk løfte). Og da trodde han meg! Du kan tro han spilte! Efter hver av satsene falt langvarig bifall, og efter finalen dobbelt fremkallelse..» - (Brev til Frants Beyer 11. desember 1887).

Sonaten ble umiddelbart en stor suksess. Bare etter noen måneder var den solgt i mer enn 1.500 eksemplarer. I dag hører sonaten til de mest spilte fiolinsonater og står på repertoaret ti lalle store fiolinister.

Sonaten er tilegnet den tyske maleren Franz von Lenbach (1836-1904) som malte portretter av både Nina og Edvard Grieg i Roma i 1884.

Forfatter: Erling Dahl jr.