Den 17. mai 1872 ble en travel dag for Grieg og Bjørnson. Om formiddagen ble korsangen ”Landkjenning” fremført for første gang, og senere på dagen ble «Sigurd Jorsalfar» oppført på Nationalteatret, begge deler en stor suksess. «Landkjenning» ble fremført ved en tilstelning på Akershus festning til inntekt for restaureringen av Nidarosdomen.

Bjørnsons tekst til Landkjenning handler om sagahelten Olav Trygvason som vendte tilbake til Norge i år 995 med planer om å bygge en kirke i Nidaros (Trondheim). Diktet ble sendt til Grieg:

«Jeg elsker denne sang! Jeg venter en stor tone!”. - (Brev fra Bjørnson til Grieg 12. mai 1872).

Fremføringen på Akershus festning ble gjort med den opprinnelige versjonen for mannskor, barytonsolo, orgel og blåseorkester, og møtt med jubel og begeistring, med hele to mannskor i sving. Den opprinnelige versjonen ble revidert flere ganger, blant annet til en ny oppførelse i Bergen 15. juni 1873 til inntekt for restaureringen av Håkonshallen, og til Bjørnson skriver Grieg:

«Din Landkjenning gjorde stor virkning og måtte synges opp igjen. Jeg har nu forandret deklamasjonen og er glad i stykket. Men bergenserne kan også synge, NB når jeg dirigerer! Der gikk gjennom alle toner én eneste stor tone, og det er ikke mulig, unntatt alle er gjennomtrengt.» - (Grieg til Bjørnson 17. juni 1873).

Et ti-år senere ble verket utgitt som opus 31 i en versjon med orkester, tilegnet Griegs venn pianofabrikant Karl Hals. Denne versjonen ble førstegangsoppført i Arbeiderforeningens Festsal i Bergen i november 1880, også med Grieg som dirigent.

Til Griegs store glede ble verket en suksess helt fra begynnelsen. I desember 1905 var han til stede på en generalprøve i Musikforeningen i Christiania, før en konsert der blant annet kongeparet skulle være til stede:

«Landkjenning med de 130 sangere fra Handelstandens Sangforening klang fortreffelig. Lammers var på sitt bredeste, men der er mandighet over hans utførelse av disse strofer, og det setter jeg nettopp her høyt. Forhåpentlig vil i morgen enhver gjøre sin plikt og ikke la seg distrahere av å betrakte Kongeparet.» - (Dagboken 5. desember 1905).

Til tross for den store skuffelsen blant publikum over at dronningen meldte sykdomsforfall, var konserten vellykket. Johan Svendsens symfoni i B-dur og Griegs Lyrisk suite opus 34 ble fremført, og et utvalg sanger av Grieg der

«Fru Gulbranson sang fortreffelig (…..) og Landkjenning endog sådan, at jeg på slutten selv ble helt betatt. Det var herligt, igjen å virke sammen med hjemlige krefter.» (Dagboken 7. desember 1905).

Landkjenning har blitt stående som et av Griegs aller beste korverk og karakteriseres gjerne som Norges mest kjente korsang. Fortsatt står verket på repertoaret til nærmest alle landets mannskor.

Foto: Peter Nicolai Arbo

Forfatter: Monica Jangaard