Mannskorbevegelsen var i siste halvdel av 1800-tallet i fremvekst. I 1845 ble Den Norske Studentersangforening stiftet, som det første norske offisielle kor. Det var sangpedagogen og dirigenten Johan Diederich Behrens som stiftet koret, og han overtok selv som dirigent etter at komponisten Halfdan Kjerulf hadde ledet koret de fire første årene. Behrens ble korets dirigent i nærmere 40 år og var en sterk pådriver for å fremme sang i skolen og for opprettelse av korforeninger.

Grieg selv dirigerte kor i tilknytning Musikforeningen (fra 1871), og var støttespiller da sangeren Thorvald Lammers stiftet «Korforeningen» i 1879 (fra 1902 Ceciliaforeningen). Blant Griegs verk, både med og uten opusnummer, finner vi et trevde-talls opus for kor, de aller fleste av disse for mannskor. Forlegget for opus 30 er hentet fra Ludvig Mathias Lindemans samling «Ældre og nyere Norske Fjeldmelodier», og mannskorsangene ble til under oppholdet i Lofthus i 1877-78.

Samlingen viser stort spenn i innhold og uttrykk, fra religiøse tekster til kjærlighetssanger, bånsuller og drikkeviser. Opprinnelig hadde Grieg tenkt seg en to-delt utgivelse, én med de humoristiske og én med de mer «alvorlige» sangene, men det endelige resultatet ble en samlet utgivelse.

De tolv sangene i samlingen er komponert med stor sans for kontraster og stilsikker behandling av stoffet. Grieg tar i bruk friske virkemidler, som språklige effekter (Kvålins halling) og kattemjauing (Båndlåt). Etter arbeidet med strykekvartetten i g-moll, hadde han behov for å gå opp nye løyper:

«Ikke desto mindre har jeg nu som avveksling og hvile efter kvartetten behandlet fritt en del folkeviser og folkedanser for mannsstemmer, soli og kor, en interessant oppgave. Jeg må nemlig ha den slags ting til konserter.» - (Brev til Gottfred Matthison-Hansen 10. februar 1878).

Men Album for manssang ble ikke oppført så mye som Grieg ønsket de første årene. Til vennen Karl Hals skriver Grieg så sent som i 1891 at han ikke kjente til om sangene så langt hadde blitt sunget i Christiania, altså drøye ti år etter utgivelsen. I samme brev (21. februar 1891) skriver Grieg at to av sangene i samlingen nettopp er sunget i Leipzig, kort tid etter utgivelsen med tyske tekster. Noen av sangene fra opuset ble også oppført ved Verdensutstillingen i Paris i 1900, der det skulle fremføres norsk musikk ved flere konserter i Trocadero. Hundre sangere fra flere kor i Christiania medvirket, med dirigent Olaus Andreas Grøndahl.

Album for mannssang representerer et høydepunkt blant Griegs korkomposisjoner, og kan trolig bare toppes av hans siste verk, «Fire salmer», opus 74.

Foto: Ukjent, via Oslo Museum

Forfatter: Monica Jangaard