«Til min venn Gottfred Matthison-Hansen i København» står det på manuskriptet i Det Kongelige Bibliotek til «Den bergtekne». Matthison-Hansen var en av Griegs aller nærmeste danske venner, en fremragende organist, og lærer ved Den Kongelige Danske Musikkonservatorium. I sine unge år i København tok Grieg orgeltimer hos ham, med en plan om å skaffe levebrød som organist i Christiania. Slik gikk det ikke, men Matthison-Hansen ble en viktig venn for Grieg livet ut, og siste brev fra Griegs hånd er datert så sent som 16. august 1907.

Etter arbeidet med Album for manssang var Grieg fortsatt i «kor-modus» og la nå planer om et større verk for barytonsolist, kor og orkester. Han håpet å finne passende tekstmateriale blant de norske folkevisene, men lyktes ikke med dette. Imidlertid fant han det han lette etter i M. B. Landstads Norske Folkeviser, utgitt i 1853. Historien om Den bergtekne, en ungdom som blir forhekset av jutuldatteren i skogen og som ikke finner tilbake til et normalt kjærlighetsliv appellerte til Grieg. Diktformen er gamlestev, med firelinjers strofer, og Grieg benyttet seks av de tolv strofene fra Landstad. Planen om et større korverk måtte vike for en nedskalert besetning, med barytonsolo, to horn og strykeorkester, som harmonerte godt med den knappe poetiske formen:

Eg fòr vilt i veduskogin
kringom ein elvesteine,
jutuldottri narrad meg,
og eg fann inkji vegen heim

Grieg var sterkt personlig grepet av teksten. Første og siste strofe er identiske, og avslutningen «og eg fann inkji vegen heim», kan godt tolkes som en klar hentydning til Griegs eget skaperliv i Hardangerperioden, der verket ble til. Til Matthison-Hansen skrev han om verket at

«Jeg visste ingen bedre å tilegne den. Jeg visste, du hører til disse forferdelige naturer, som fordrer å se blod, og en natur som din vil ikke søke lenge før du finner pletter og stenk hist og her av det rene, skjære hjerteblod.» - (Grieg til Matthison-Hansen 18. november 1881).

Den bergtekne ble datert i Lofthus i april 1878. Da gikk året i Hardanger snart mot slutten og Grieg satte kursen ut av landet samme høst. Etter vinteren i Tyskland kom han til København våren 1879, og her ble Den bergtekne uroppført den 5. april i Musikforeningen, med tidens store sanger Thorvald Lammers som solist og Grieg selv på dirigentpulten.

Forfatter: Monica Jangaard