Grieg fikk kr. 100 i honorar fra forleggeren, Warmuth, for dette opuset. Pengene ga han til innsamlingen for Holbergmonumentet, som ble avduket 3. desember 1884. Verket er skrevet i Lofthus høsten 1878, og også her benytter Grieg seg av melodier fra Lindemanns samling. Opuset er tilegnet den svenske pianisten Ida Åqvist, som var en venn av Nina og Edvard Grieg. Imidlertid var det Grieg selv som uroppførte verket, i København i 1880.

I Improvisasjoner over to norske folketoner, opus 29, går Grieg enda lenger i å inkorporere de norske folketonene i den aktuelle europeiske klaverstil. Her har han brukt melodiene Guten og gjenta på fjøshellen og Det var ein gong ein Kungje.

Gjennom hele sitt liv som komponist slynger folkemusikkens sølvtråd som et vakkert arvestykke gjennom hans musikk. Grieg var seg bevisst denne arven som hans forgjengere hadde etterlatt seg, var kimen til ny vekst. Da Ole Bull ble begravd i Bergen i 1880, holdt Grieg minnetale og sa:

”Fordi du ble en heder for vårt land som ingen annen, fordi du hevet vårt land med deg opp mot kunstens høyder som ingen annen, fordi du var banebryter for vår unge nasjonale musikk, en trofast, varmhjertet, og alle hjerter erobrende, som ingen annen, fordi du har nedlagt et frø som skal spire i fremtiden og som kommende slekter skal velsigne deg for, med tusener og atter tuseners takk for alt dette, legger jeg i den norske tonekunsts navn denne laurbærkrans på din kiste..”

Og Grieg fulgte virkelig Ole Bulls ønske. Han så at han gjennom syntesen av egen musikalitet og den norske folkemusikken kunne være med på å bygge landet.

Foto: Axel Lindahl

Forfatter: Erling Dahl jr.