Albumblad er en benevnelse som på 1800-tallet ble tatt i bruk på korte og velklingende komposisjoner. Opprinnelig henspiller tittelen på stykker som er tilegnet en spesiell venn eller beundrer, men ble etter hvert brukt som tittel på enkle salongstykker med ulik form og struktur. Griegs samtidige, som Dvorák, Smetana, Schumann, Liszt og Mendelssohn skrev pianostykker i denne genre. Grieg bruker tittelen på sine fire korte pianostykker i opus 28, og for øvrig på et av stykkene i opus 12, det første heftet med lyriske stykker.

Fire albumblad opus 28 er skrevet over et tidsrom på 14 år; det aller første, Allegro con moto, av den 21-årige Grieg allerede i 1864. Ti år senere kommer Allegretto espressivo, som ifølge David Monrad Johansens Griegbiografi (1934) med noen få unntak er «..helt og holdent preget av Schumanns stil og ånd.»

Nr. 3, Vivace (1876) er karakterisert av pianisten Audun Kayser som «wienervals», ganske a-typisk Grieg, men en sjanger som var på moten og som Grieg helt sikkert kjente godt. I den folkedanspregede midtdelen er det likevel Griegs personlighet som trer frem.

Den tydeligste Grieg-signaturen finner vi i nr. 4, Andantino serioso, skrevet i Lofthus i 1878. Her er folkemusikken et konkret bakteppe; Grieg fortalte til sin nederlandske venn Julius Røntgen at han i komposisjonsprosessen hadde hørt den svake lyden av spelemenn ute på fjorden:

«Klangene stemte overens med mitt stykke og inspirerte meg til midtpartiet.» Grieg fanget øyeblikket og har gitt oss et stemningsbilde med båten på speilende blå Hardangerfjord, snødekte fjell og eimen av fruktblomstring.

I mars 1878 sendte han opuset sammen med Improvisata opus 29 til Christiania-forleggeren Carl Warmuth, for en skandinavisk utgave. Han fremhever at han ønsker hele opuset utgitt under ett. På dette tidspunktet sendte han bare de tre første, og i august kom det fjerde i rekken.

Griegs Albumblad hører ikke til Griegs mest kjente eller spilte opus. Som konsertstykker har verket blitt liggende i skyggen av de andre klaverkomposisjonene, som de lyriske stykkene og sonaten. Men i dette opuset har Grieg tatt et steg til side og lekt seg med datidens «salong»-stil, kanskje et slags pusterom midt i en periode med komposisjoner som Balladen, Ibsensangene og strykekvartetten. Grieg fremførte selv Albumbladene, og som 60-åring gjorde han lydopptak av de to første.

Opuset ble tilegnet Minna Petersen, en omgangsvenn av Nina og Edvard Grieg fra Bergen.

Forfatter: Monica Jangaard