OPUS 68
Lyriske stykker hefte IX
1898
Sommeren 1898 var Grieg involvert i et viktig kulturprosjekt: Musikkfesten i Bergen. Denne ble knyttet til en stor fiskeri- og industriutstilling i Bergen og Grieg hadde store planer for en omfattende mønstring av det beste innenfor norsk musikk. I en uke til ende ble det holdt konserter i en hall ved Nygårdsparken, bygd for anledningen. Her var det fullt hus hver kveld i en sal som rommet to tusen mennesker. Høydepunktet på Musikkfesten var det nederlandske Concertgebouw-orkesteret og deres dirigent Willem Mengelberg. Grieg hadde arbeidet intenst for å få dem til Bergen, men møtte hard motstand. Så hard var motstanden at han faktisk trakk seg fra komiteen i protest. Hans kongstanke var at publikum skulle få høre et av de beste orkestrene spille norsk musikk og da var det likegyldig for Grieg om utøverne var ”nordmenn, tyskere, japanere eller hollendere”. Han aksepterte ingen sjåvinisme, her var det kvaliteten som stod i første rekke. Musikkfesten ble en suksess.
Høsten 1898 reiste Nina og Edvard Grieg til Danmark og ble der over vinteren. Fra august til januar hadde han datert fem av de seks stykkene som skulle bli det niende heftet med lyriske stykker. I mars 1899 kunne han igjen ta med seg et nytt manuskript med disse populære stykkene til forleggeren. Da var Grieg på vei til Napoli og Roma, der han dirigerte en konsert. Dette skulle bli Griegs siste tur til Italia.
Når vi lytter til «Matrosene oppsang» kan vi gjerne tenke oss at stykket kunne hatt tekst og vært sunget av et mannskor. Stykket strutter av kraft og energi, og har en iørefallende melodi. Tempoangivelsen Grieg har satt på stykket, Allegro vivace et marcato gir ingen rom før nøling. Her må pianisten bare la det stå til og vise sin myndighet.
Det er ellers nesten kuriøst at Grieg har skrevet et stykke med tittel fra sjølivet. Han var selv ikke noe båtmenneske og ble svært sjøsyk, en reise han en gang gjorde over Nordsjøen med båt hadde satt sine spor. Derfor tok han på sine Englandsreiser landeveien om Kristiania, deretter til København og nedover kontinentet til han kunne krysse den engelske kanal. Og han avslo senere et svært prestisjefylt oppdrag i New York fordi han mente sjøreisen ville ta knekken på ham. Men Grieg kan ha fått inspirasjonen fra sine barneår da han løp gjennom de bergenske gatene fra Strandgaten og på vei til Tanks skole. Her passerte han det yrende livet på fisketorget og Bryggen, og båtene lå så tett at man visstnok kunne gå tørrskodd over Vågen. Kanskje er det her Grieg har hentet ideen til dette stykket?
I «Bestemors menuett» er vi inne i en helt annen musikalsk verden. Dette grasiøse og kaprisiøse stykket minner oss om dansesatsene i Holbergsuiten, som Grieg på en humoristisk måte kaller ”parykkstykker”. Og et slikt ”parykkstykke” kan vi også kalle Bestemors menuett.
«For dine føtter» og «Valse mélancolique» er igjen eksempler på komposisjoner i salongstil.
Grieg bearbeidet «Aften på høyfjellet» og «Bådnlåt» i orkesterversjon, og hadde stor suksess med fremføringen av disse i København. Året etter ble de utgitt.
I september 1899 deltok Grieg og Bjørnson på åpningen av Nationaltheatret, der Grieg dirigerte «Sigurd Jorsalfar». Så reiste Nina og Edvard til Aulestad og var gjester hos Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson. Herfra skrev Grieg et brev som for alvor skulle gjøre ham internasjonalt kjent som en samfunnsengasjert kunstner. På Aulestad gikk samtalen høyt om siste nytt i Dreyfus-prosessen, der den spionasje-anklagede franske offiseren Alfred Dreyfus igjen var funnet skyldig i landsforræderi, sannsynligvis knyttet til hans jødiske bakgrunn.
Grieg var invitert til å gi prestisjefylte konserter med Colonne-orkesteret i Paris, men grunnet retningen denne saken hadde tatt skrev han – oppildnet av Bjørnson – følgende brev med avslag til dirigenten Édouard Colonne:
"Kjære mester. Idet jeg takker Dem for Deres elskverdige innbydelse, beklager jeg meget å måtte meddele Dem, at jeg efter utfallet av Dreyfus-prosessen ikke kan beslutte meg til å komme til Frankrike i dette øyeblikk. Som alle utlendinger er jeg så indignert over den forakt, hvormed man i Deres land behandler lov og rett, at jeg ikke føler meg i stand til å tre opp for et fransk publikum. Tilgi meg, at jeg ikke kan føle annerledes, og forsøk å forstå meg. Min frue og jeg sender dem våre beste hilsener.
Deres meget hengivne
Edvard Grieg."
På Aulestad var også Bjørnsons svigersønn Albert Langen (gift med Dagny Bjørnson), og han oppfordret Grieg til å offentliggjøre brevet i pressen. Dermed ble brevet trykt i en rekke europeiske aviser, og i Verdens Gang 25. september 1899.
Reaksjonene lot ikke vente på seg, Grieg mottok en rekke brev, signerte og usignerte, med krasse hentydninger. I den videre korrespondansen med Colonne skriver han at han har mottatt et brev
«...adressert til ‘den jødiske komponisten Edvard Grieg’! Finale! Jeg er stolt av det. ‘Leve Mendelssohn!’» - (Brev til Colonne 4. oktober 1899).
Først i 1903 reiste Grieg til Paris igjen for å dirigere egne verk ved en konsert i Châtelet-teatret. Mange demonstranter var møtt fram, og Grieg ble mottatt med piping og skriking da han gikk på podiet. Men demonstrantene måtte etter hvert gi opp da Grieg hevet dirigentstokken og satte orkesteret inn i fortissimo. Dermed gikk konserten som planlagt. Imidlertid måtte Grieg ha politieskorte til hotellet etter konserten. Pressen var ikke nådig etterpå. Bare kritikken i "Le Figaro", skrevet av komponisten Gabriel Fauré, var nyansert og positiv.
Seinere samme år skrev han på anmodning til Verdens Gang (1. november 1899):
"...Problemet, som Dreyfus-saken i våre dager oppstiller, er det evig menneskelige: Hvem har største rett, den fysiske kraft eller den intellektuelle? (...) Der kan reise sig en konflikt mellom en nasjons intelligenser og dens kraft representert ved arméen, men den er heldigvis ikke uunngåelig. Det er fremfor alt vitenskapen og kunsten, som ideelt representerer et folk overfor de andre."
Etter det begivenhetsrike oppholdet på Aulestad reiste Grieg til København der han selv stod for en vellykket uroppførelse av de lyriske stykkene opus 68.
