OPUS 59
Elegiske dikt av John Paulsen
Dedikert til Hanchen Alme
1894
I unge år studerte Nina Grieg sang, piano og harmonilære hos pedagogen Carl Helsted i København. Her ble hun kjent med norske Anne Johanne (Hanchen) Waagaard, som studerte hos samme lærer. De delte rom og ble nære venner og brevvekslet gjennom hele livet. Grieg karakteriserte henne som
«..inntil fingerspissene musikalsk, begeistret og hjertevarm personlighet.» - (Brev til Frants Beyer 20. februar 1888).
Etter studiene i København bosatte hun seg i Norge, giftet seg med Johan Peter Alme og fikk etter hvert syv barn. Musikken – og særlig pianospillet – skulle følge henne, om ikke profesjonelt. Hun dirigerte damekor, og Griegs arrangementet av «Ved Rondane» ble laget for henne. «Hennes musikkbegavelse er av de ualminnelige», skrev Grieg i en anbefaling da Hanchen som enke søkte organiststilling i Kristiania i 1897.
Det var ikke ofte de to venninnene møttes i løpet av livet. Men ved Nina og Edvard Griegs sølvbryllup 11. juni 1892 var Hanchen til stede, og både hun og Nina sang, med Grieg ved pianoet. Kanskje var det her Grieg bestemte seg for å dedikere sitt neste sangopus til Hanchen Alme?
«Edvard er ikke i stand til å erindre hva han for 18 år siden lovet deg, men han ønsker innstendig å få det vite da han gjerne vil holde sine løfter. Mon det skulle være å tilegne deg en ting.», skriver Nina til Hanchen 13. mars 1883, og noen år etter spør hun om det samme.
Uten å spekulere mer vet vi at Grieg dedikerte «Elegiske dikt av John Paulsen», opus 59, skrevet i løpet av vinteren 1993/94, til Hanchen Alme.
Samlingen innledes og avsluttes med melankolske tekster, med titlene «Når jeg vil dø» og «Nu hviler du i jorden». Av sine samtidige dikterkolleger ble Paulsen anklaget for å være svermerisk og sentimental. Den romantiske og melankolske stemningen i diktene må likevel ha talt til Grieg, som nå kom med to samlinger over hans dikt.
Paulsen hadde en stor produksjon, og mest kjent er nok teksten til «Når fjordene blåner».
