De tre fiolinsonate står i en særstilling i Griegs produksjon. I et brev til Bjørnson i 1900 omtaler han dem som noen av sine beste verk. Hver av sonatene representerer viktige perioder i livet, «den første, naive, rik på forbilder; den andre nasjonale; og den tredje med en videre horisont.»

Fiolinsonate nr. 1 i F-dur ble komponert i København sommeren 1865. Grieg hadde funnet «sin tone», sin tro på den norske tonen som han bar meg seg, og som han fant i fullt monn i den norske folkemusikken. Griegs møte med den selvbevisste Rikard Nordraak ga inspirasjon til flere betydelige verk: Humoreskene opus 6, Klaversonaten opus 7, Fiolinsonaten opus 8, Fiolinsonaten opus 13, og helt fram til Pianokonserten i a-moll, opus 16. Når Grieg senere omtalte den første fiolinsonaten som «naiv», tenker vi kanskje at han i ettertid har sett på den som et dristig prosjekt; i dag er det heller den ungdommelige friskheten og den vårlige gleden som gjør inntrykk på oss som publikum.

Fiolinsonaten ble ferdig i løpet av noen uker, og Grieg tok den så med til Danmarks ledende komponist Niels W. Gade, som var entusiastisk. Under et opphold i Roma noen år senere møtte Grieg den berømte pianisten og komponisten Franz Liszt, som også var begeistret for Griegs ungdommelige mot, og hans inspirasjon fra folkemusikken.

I 1868 sendte Liszt – på oppfordring fra Griegs danske kollega Niels Ravnkilde – en anbefaling for at Grieg skulle få stipend fra Stortinget. I oversettelse lyder brevet slik:

Monsieur,

Det er med den største fornøyelse jeg overfor Dem uttrykker den oppriktige glede som gjennomlesningen av Deres sonate (op. 8) har gitt meg. Sonaten vitner om et sterkt komposisjonstalent og viser en gjennomtenkt, oppfinnsom og utmerket stoffbehandling, et talent som bare trenger å følge sin naturlige bane for å nå et høyt nivå. Jeg vil håpe og tro at De i Deres hjemland vil få den suksess og den oppmuntring De fortjener, det skulle da forresten bare mangle.

Hvis De kommer til Tyskland i vinter, inviterer jeg Dem hjertelig til å gjøre et opphold i Weimar, slik at vi kunne treffes. Motta, monsieur, forsikringen om min dypeste aktelse.

Franz Liszt

Griegs F-dur sonate er det første norske verk i sin genre av internasjonalt format, og i de stadige skiftninger mellom djerv pågåenhet og følsomme stemninger er den typisk griegsk.

Uroppførelsen av fiolinsonaten fant sted i Gewandhaus i Leipzig i midten av november 1865, like før Grieg satte kursen mot Roma for første gang. Den svenske fiolinisten Anders Petterson og Edvard Grieg kunne notere seg positiv anmeldelse i tysk presse etterpå.

Forfatter: Erling Dahl Jr.