Edvard Grieg var 15 år da han i 1858 forlot hjemmet i Bergen sentrum og dro til Leipzig for "at blive kunstner". Fra den dag og til han kunne flytte inn i sitt eget hus Troldhaugen, 24. april 1885, var han i realiteten uten eget hjem. Kunstnerparet Grieg hadde leid bopel i Kristiania. De hadde bodd hos slekt og venner i Bergen, København og Leipzig, eller de hadde på sine mange reiser nytt god oppvartning på hoteller og kurbad rundt om i Europa. Likevel var det å ha et sted som bare var deres og hvor Grieg kunne finne fred til å komponere, et uttalt savn som vi kan lese om i mange av hans brev.

Griegs gode venn, Frants Beyer kjøpte en tomt på Hop ved Nordåsvannet i Fana tidlig på 1880-tallet. Stedet fikk navnet "Næsset" - etter Marmorneset, og Grieg ble holdt underrettet om hele byggeprosessen. Da de kom fra Italia ved pinsetider 1884, ble Nina og Edvard de første boende gjester som tok inn på "Næsset". Tvers over bukten for Marmorneset lå det en vilt tilgrodd knaus. Bonde Salomon Monsen Hop som eide denne knausen, var villig til å selge til Grieg. Tomten ble betalt med 2.300 kroner. Juristen Frants Beyer var behjelpelig med å utforme kontrakten, og Grieg ble sikret mot at tilstøtende eiendom (i dag Troldsalen og Museet) kunne selges uten hans vitende. Sauer og annet småfe skulle heller ikke ha adgang til å beite på eiendommen. Fra dette tidspunkt omtalte Grieg stedet som sitt nye opus med stor entusiasme.

"… men før avreisen gjorde jeg forberedelser til et nytt opus, det beste jeg har prestert, idet jeg kjøpte et stykke land en mil fra Bergen, hvor jeg til høsten akter å realisere min gamle yndlingsplan, å bygge min egen hytte og få mitt eget hjem. Det kan synes vanvidd fra kunstnerisk standpunkt. Men nå er jeg glad som et barn over dette. Intet opus har fylt meg med større begeistring enn dette. Jeg måler og tegner den halve dag: værelser, kjellere, kvistværelser, hvor blant andre du skal få hvile på bløte hynder, når du kommer." - (Brev til Niels Ravnkilde, 21.07.1884).

Innledningen til Troldhaug-eventyret startet med å avklare hva stedet skulle hete. Hver eiendom i kommunen skulle ha sitt eget navn, så her var det om å gjøre å sette det riktige stempel på stedet. Den fjellrabben som Grieg hadde kjøpt av Salomon Monsen Hop på gården Hestetræet, hadde han tenkt å kalle Knausen - rett og slett. Hans gode venn og blivende nabo Frants Beyer foreslo Klubben. Det hadde samme betydning, men var dialektvarianten av Knausen. Grieg ble rasende. Ikke på grunn av dialektformen, men fordi dette navnet kunne assosieres med det byfolk forsto med Klubben – gjerne uttalt med en kvalm ø i stedet for u. Nei, det skulle han ha seg frabedt. Da ga han heller opp hele byggeplanene, og han truet med ”kuler og krutt’” overfor vennen.

Heldigvis dukket Nina inn i navnestriden som en poetisk engel. Det trange dalsøkket som skilte selve knausen fra resten av omlandet, ble på folkemunne kalt Trolddalen. Den var gjengrodd og mystisk – særlig på fuktige høstkvelder. Nina mente det var naturlig at man etter å ha passert Trolddalen kom opp på Troldhaugen.

I dag kan vi selvsagt ikke en gang tenke oss at stedet skulle ha hatt et annet navn enn dette.

Planen var å bygge et "enkelt norsk bondehus", men det ble snart tilpasset tidens victorianske stil med tårn og en åpen, rikt ornamentert veranda mot vest. Altanen til tårnværelset ble forlenget i hele husets bredde for å vise naboene at man hadde stil og råd. Vinduskarmer og gesimser ble rikt dekorert, og på toppen av tårnet kom det en terrasse med flaggstang. Der oppe hadde Nina Grieg en liten grønnsakshage.

I hovedtrekk og detaljer kan vi se hvordan Grieg har utformet sine tanker og ideer. Det er interessant å studere husets store linjer og alle detaljer både i eksteriør og interiør. Ved å reflektere over de overveielser og valg Grieg har gjort, kan en i likhet med å studere hans musikk, komme nærmere en forståelse av hans personlighet og fange stedets spesielle atmosfære. Det er typisk griegsk. Han var jo tvers i gjennom norsk, samtidig som han var tvers i gjennom kontinental.

Foto: Skisse av Edvard Grieg. Griegsamlingen ved Bergen Offentlige Bibliotek.

Forfatter: Erling Dahl jr.