OPUS 41
Klaverstykker etter egne sanger I
Dedikert til Nadine Helbig
1884
I Nina og Edvard Griegs hjem var det sangen og pianoet som stod i sentrum. Edvards hovedinstrument under studiene var piano, og han startet som vi vet tidlig med timer hos sin mor Gesine Grieg, Bergens fremste klaverpedagog i sin tid. Nina Grieg var også en habil pianist, men det var sangen hun først og fremst satset på, og studerte i sine unge år i København. At Grieg valgte å arrangere noen av sine utvalgte sanger for piano virker derfor naturlig og logisk og knytter disse fagene sammen.
Etter den vanskelige tiden med ekteskapsproblemer, og forsoning og Romatur våren 1884, reiste Nina og Edvard Grieg igjen til Hardanger hvor han kunne samle seg om å komponere, og han arbeidet blant annet med Holbergsuiten. Til sin venn Otto Aubert fra oppholdet i Roma gir han følgende stemningsrapport:
«Forresten har vi bodd i all stillhet på vårt kjære Lofthus, hvor jeg har hatt fred og ro til å la flere opus se dagens Iys, dessverre ikke alle med «overveldelse av stoffet». Ti helbreden har vært tvilsom; nu går det bedre takket være daglige sjøbad kl. 6 ½ om morgenen, om det regner og tuter aldri så meget».
(Brev til Otto Aubert 28. september 1884).
I løpet av sommeren hadde Grieg arrangert et utvalg sanger fra fem av sine tidligere sangopus, blant disse den kjente «Jeg elsker deg». Sangen “Prinsessen” står uten opusnummer og ble opprinnelig skrevet i 1871, til tekst av Bjørnson. Sangene har blitt tilført nye dimensjoner i denne instrumentale versjonen, og «Prinsessen» og «Jeg elsker deg» har fått et betydelig virtuost preg. For øvrig valgte han ut to vuggesanger, og sanger med tekster om vår og om kjærlighet.
I september sendte han forlegger Peters manuskriptet med sang-bearbeidelsene, og de diskuterte tittel på samlingen. Max Abraham foreslo både “Improvisasjoner” eller “Fantasier” over egne sanger, og videre «Lieder ohne Worte» (Sanger uten ord), der Grieg sa seg enig i sistnevnte. Det endte likevel med forleggerens forslag «Klaverstykker etter egne sanger», som fikk opusnummer 41, og som skulle bli det første av to slike samlinger.
Opus 41 ble dedisert den Roma-bosatte pianisten Nadine Helbig (1847-1922).
Ut over høsten hadde Grieg hodet fullt av andre planer; snart stod Holbergjubileet for døren, men aller mest var det «Mitt yndlingsopus», husbygging, som nå fylte tiden.
