Nina Grieg, født Hagerup, var Edvards kusine; Ninas far, Herman Hagerup og Edvards mor Gesine (født Hagerup) var søsken. Nina og søstrene hennes bodde de første årene på Haukeland gård, før de flyttet til Danmark, morens hjemland, da Nina var 8 år. Da Grieg som 20-åring kom til København tok han opp bekjentskapet med Nina, og tilbrakte mye tid i Hagerup-familien. Vennskapet med Nina skulle snart føre til forlovelse og giftermål, selv om ingen av familiene bifalt forbindelsen.

Nina tok sangtimer hos pedagogen Carl Helsted i København, og hennes sangtalent ble gjennom hele Edvard Griegs kunstnerliv til uvurderlig inspirasjon. I 1899 skrev Grieg til den amerikanske musikkforskeren Henry Finck:

«Jeg elsket en ung pike med en vidunderlig stemme og et likeså vidunderlig foredragstalent. Denne piken ble min hustru og har vært min livsledsager like til denne dag. Hun har for meg – tør jeg vel si – hele tiden vært den eneste sanne interpret av mine sanger.»

Grieg skriver videre at Nina ofte stod på podiet i løpet av årene de bodde i Kristiania, men at han ikke opplevde at hun fikk den forståelsen hun fortjente:

«Men i København, der jeg nesten hvert år ga konserter, ble min hustru en yndling blant kunstnere og det kunstforstandige publikum. Mine sanger fra den tiden oppstod alle med en naturlovs nødvendighet og ble alle skrevet for henne. Å legemliggjøre mine følelser i sangen ble meg fra nå av en livsbetingelse, ja like viktig som å puste.»

Grunnlaget og inspirasjonen ble lagt allerede i Københavnårene da Seks dikt, opus 4, skrevet i 1863-64, ble tilegnet henne.

Forfatter: Monica Jangaard