Under oppholdet i Roma skriver Grieg i dagboken 31. januar 1866 at han har «Fullført skisse til Ouverturen i D», altså «I høst», opus 11. Verket ble tilegnet kong Karl XV av Sverige og Norge.

Karl XV (1826-1872) – morfar til Kong Haakon VII – ble kronet som konge i 1860, med seremonier i både Storkyrkan i Stockholm og i Nidarosdomen. Kongen var sterkt kunstinteressert, og kjent som en folkelig konge som ivret for Norges selvstendighet og for skandinavisk samarbeid. Under den dansk-preussiske krigen i 1864 arbeidet han for at Danmark skulle få hjelp fra de skandinaviske landene, men fikk ikke støtte for sitt syn. En rekke kunstnere engasjerte seg i saken, blant annet både Bjørnson og Ibsen, som mente Norge svek sitt naboland ved ikke å sende tropper, slik det i utgangspunktet var avtalt. Krigen endte som kjent med at Danmark måtte avstå Slesvig og Holstein til henholdsvis Preussen og Østerrike. Ibsen hadde allerede vist sitt syn i diktet «En broder i nød!» og senere skulle han gi tydelige utsagn om saken i Peer Gynt.

Den dansk-preussiske krig var også et tema i Den skandinaviske forening i Roma mens Grieg vanket der. I Dagboken for 13. januar skriver Grieg at skolebestyrer Rovsing under en sammenkomst hadde «utbragt en skål i anledning av dagen (Den nordiske høytid, mindets og løftets dag), hvorpå Ibsen svarte med en tale, der vagte oppsikt». Ibsen hadde vist til løftene som hadde blitt gjort i de skandinaviske studentforeningene, og om «.. hvorledes hele ungdommen hadde svigtet, da nøden stod for døren». Ibsen ville

«..på det instendigste tilråde at man opphørte å feire en fest som denne, under nærværende forhold.» Dette skapte selvsagt uro i forsamlingen, og Grieg skriver at «Efter en del meningsutvekslinger og krasse utbrudd skiltes man kl. 11.»

Grieg fullførte altså skissen til «I høst» et par uker senere, og i mars noterer han seg at verket er fullført. Han tok den med til komponisten Gade da han kom til København senere på våren, men Gade ga verket det glatte lag: «Det er s’gu noget skidt, Grieg, gå hjem og lav noget bedre». Men ifølge Grieg hadde Gade bare kort tid senere «glemt hele stasen», da verket i 1867 fikk en førstepris i Det Svenske Akademi i Stockholm, der Gade var en av dommerne. (Griegs brev til Iver Holter 8. januar 1897)

I 1887 ble verket orkestrert, og Grieg hadde det stadig med seg i konsertsalen på sine mange reiser.

Forfatter: Monica Jangaard