I 50 år har Håkon Austbø nå vært aktiv som pianist. Hans første opptredener var som solist med Harmoniens Orkester i 1963 og debutkonsert i Universitetets Aula i 1964. Han var da bare 15 år gammel, og debuten vakte stor oppsikt. Siden har han opparbeidet en sentral posisjon i norsk og internasjonalt musikkliv. Mest kjent er han kanskje som fortolker av Olivier Messiaen, som han arbeidet med og dermed ble en av de ganske få til å bære videre en autentisk tradisjon. Han har også vært en av de mest ivrige forkjempere for Aleksandr Skrjabins musikk. Typisk nok var begge disse komponistene opptatt av farger, noe Austbø har gjort til en viktig del av sin virksomhet, ved å drive frem den første autentiske fremførelsen av fargestemmen i Skrjabins Prometheus i Nederland på 1990-tallet, for nå å utarbeide nye fargestemmer til Messiaens verk.

Slik arbeidet med farger krysser over til billedkunsten, har Austbø krysset grenser lenge før tverrfaglighet ble et motebegrep. Han arbeidet med diktere (Claes Gill), skuespillere (Juni Dahr), koreografer (Jiri Kylián), jazzmusikere (Bengt Hallberg), ofte i helt nyskapende former. Foruten med Messiaen arbeidet han med tallrike komponister, som Arne Nordheim, Peter Schat, Elliott Carter og Rolf Wallin.

I kraft av sin søken etter den innerste kjerne i musikken møter han også klassikerne med nye øyne. Temaet for hans pågående forskningsprosjekt ved Norges Musikkhøgskole er “Den tenkende musiker”, et prosjekt som søker etter drivkreftene bak genuint personlige tolkninger av klassikerne, frigjort fra tradisjonens ballast.

Det meste av sitt liv – 40 år – har Austbø tilbrakt utenfor Norge. Etter studier i Paris fortsatte han i New York og München og bosatte seg så i Nederland før han vendte tilbake til Norge i 2005. Han var den første utlending som tok 1. pris i den eksklusive "Concours de la Guilde Française des Artistes Solistes" (Paris, 1970). Hans internasjonale gjennombrudd fant sted etter seieren i den internasjonale Messiaen-konkurransen for samtidsmusikk (Royan, 1971). Siden vant han priser ved den internasjonale konkurransen i München (klaverduo med Marina Horak, 1974), ved Ravel-konkurransen i Paris (1975) og ved UNESCO-tribunen i Bratislava (med Trio du Nord, 1975). Disse prisene var med på å prege hans karriere som førte ham til fire verdensdeler, orkestre som Gewandhaus i Leipzig og Concertgebouw i Amsterdam, med en lang rekke ledende dirigenter og i kammermusikalsk samspill med et utall kolleger over hele kloden.

I sitt hjemland ble han etterhvert også gjenstand for oppmerksomhet, med Kritikerprisen (1989), Årets utøver (1992), Grieg-prisen (2003), tre Spellemannspriser - foruten en lang rekke nominasjoner - og Edison-prisen i 1998. Nylig ble han nominert til Nordisk Råds musikkpris, og utnevnt til ridder av den franske "Légion des Arts et des Lettres". 

For sin samlede opptaksvirksomhet ble han også tildelt Gammleng-prisen i 2009. Hans diskografi omfatter mer enn 40 CDer samt et antall LP-plater, og de viktigste er innspillingene av samtlige soloverk av Messiaen (NAXOS), av Debussy (SIMAX), og av Grieg, Brahms og Janacek (Brilliant).

Bredden i hans virksomhet har også funnet gjenklang på det pedagogiske feltet, idet han underviste og ledet klaverseksjonene ved konservatoriene i Utrecht og Amsterdam, og ved Universitetet i Stavanger, foruten gjesteforelesninger og masterclasses over hele verden.