Høsten 1871 innbød Grieg sammen med flere av hovedstadens innflytelsesrike kulturpersoner, blant annet pianofabrikant Karl Hals og Ludvig Mathias Lindeman, til opprettelsen av et fast orkester i Christiania, Musikforeningen. Bortimot 60 musikere, for det meste fra Christiania Theaters orkester, og 150 korsangere utgjorde grunnstammen i foreningen. Grieg og hans kunstnervenner – som snart også skulle innbefatte komponisten Johan Svendsen – hadde nå en arena der de kunne tilby fremførelser av både nyere musikk og klassikerne. Oppunder jul samme år kunne de invitere til den første abonnementskonserten, med Beethoven 2. symfoni og Gades Elverskud, med Nina som en av solistene. I løpet av den første sesongen ble det flere konserter i Musikforeningens regi, og Grieg kunne høste en god porsjon anerkjennelse som dirigent. Ved sesongens siste konsert kunne publikum høre Mozarts Requiem.

Over nyttår 1872 gikk han på nytt i gang med å tonesette et helt nyskrevet drama av Bjørnson, «Sigurd Jorsalfar». Han hadde kort tid på seg; Bjørnson hadde hastverk med å levere verket til teatrene i de nordiske hovedsteder. Bare i Christiania ble verket antatt, og verket ble uroppført på Christiania Theater 10. april 1872 med Johan Hennum som dirigent, og med blant annet Laura Gundersen som solist.

På nasjonaldagen 17. mai ble verket oppført igjen, med fullt hus og stor suksess:
«Bifallet, der før hadde vært varmt, ble nu stormende», skrev Grieg senere i Festskriftet til Bjørnsons 70-årsdag. «Sigurd Jorsalfar» ble et populært verk, og ble fremført hele ni ganger bare denne første våren.

To år senere ble verket utgitt, og etter noen tiår foretok Grieg en revisjon og utga de tre orkesterstykkene som opus 56, «Tre orkesterstykker fra Sigurd Jorsalfar». Stykket ble også utgitt for både to- og firhendig piano.

Det meste av verket ble skrevet våren 1872, men Grieg tok i tillegg inn en Gavotte som var komponert flere år tidligere, og oppført sammen med uroppførelsen av Griegs fiolinsonate nr. 2 i G-dur i 1867. Gavotten var et enkeltstående fiolinstykke, som fikk tittelen «Ved mannjevningen» da den ble tatt inn i scenemusikken til Sigurd Jorsalfar.

Gavotten ble også spilt av Edvard Grieg og Ole Bull på konsert i Ekserserhuset i Bergen 11. august 1873. Dette var deres eneste offisielle opptreden sammen.

Link til det originale konsertprogrammet

I november 1905 ble «Sigurd Jorsalfar» fremført ved en festforestilling på Nationalteatret, med kongeparet til stede. I Dagboken skriver Grieg at han og Bjørnson etter andre akt ble hentet opp til kongelosjen. «Her kom Kongen og Dronningen oss i møte med den største elskverdighet. Er de så jevne og likefremme folk, som de her gjorde inntrykket av, da tør vi håpe på et folkelig kongedømme.»

Forfatter: Monica Jangaard