Går d’ikke fygende,
går d’ikke rygende,
tre mand oppe på ét par ski,

Slik åpner Bjørnstjerne Bjørnsons “Ski-færden”, et dikt som er brukt og misbrukt i generasjoner i Norge. Lederskikkelsen på disse skiene var Arnljot Gelline. Arnljot er omtalt et par steder i Snorres kongesagaer, en kjempe fra Jemtland som kun trodde på sin egen makt og “megin”, kraft og styrke, de gamle guder vil han ikke tro eller følge. Men han lar seg døpe hos kong Olav Haraldson, og han gjør ifølge Snorre en heroisk innsats i kongens hær før han felles i slaget ved Stiklestad i 1030.

En slik sagahelt måtte trekkes frem av Bjørnstjerne Bjørnson, Norge hadde bruk for helter. Han skrev et stort dikt om Arnljot Gelline. Deler av diktet var ferdig i 1859, men alle delene av dette episke diktet ble først ferdig og utgitt i 1870. Bjørnsons tekst har inspirert mange til videre kunstnerisk utnyttelse i nordisk film, romaner/fortellinger (bl.a. V.v.Heidenstam), opera (Wilh. Peterson-Berger), oratorium (Thomas Beck, 1937), programmusikk.

Bjørnson henvendte seg til Edvard Grieg for å få musikk til diktdramaet, og sommeren 1871 hadde Grieg komponert den delen Bjørnson selv hadde kalt “Foran Sydens Kloster”. I folkelig diktning og overleveringer var Arnljot litt av en villmann som en gang var på rov, drepte en høvding og brant gården hans. Bjørnson har spunnet videre på at høvdingdatteren, Ingigerd, blir skånet av Arnljot og at det oppstår en slags kjærlighet mellom dem før Arnljot drar videre. Ingigerd vandrer fattig sydover fra den ødelagte gården. En sen kveld banker hun på porten i et nonnekloster, og etter en oppklarende dialog får hun komme inn i klostret.

I Griegs scene er alt feminint. I forspillet er det en sopran og en alt som er i samtale, dempet og rolig, med mange gjentagelser i sekvenser, og et nedtonet orkester. Det er stemningen som er det viktige. Her er ikke en operamessig dramatisk stormnatts-ankomst. Ingigerds fortvilelse og uro legges til et indre plan som kan enes med priorinnens tro og ro. I klostret er det et rent kvinnekor som fremfører teksten og synger til sist en koralaktig innpakking av Bjørnsons tekst: “… her frygten den faller, / hvor Frelseren kaller, / her, knækket som sivet, / du rejser dig hel, …”

Rene kvinnekor var i oppblomstring rundt 1870, også i Norge, og de hadde da et relativt snevert repertoar til rådighet i begynnelsen. Men kor fra kjente populære operaer ble fremført hyppig, særlig “Brudekoret” fra Webers Freischütz og “Dronningkoret” (2. akt) av Meyerbeers Hugenottene.

Både Grieg og Bjørnson hadde en romantisk innstilling til klostre i syden. Og denne delte de nok også med et bredt musikkpublikum. Grieg kjente klostre i Italia, og han besøkte klavervirtuosen, dirigenten og komponisten Franz Liszt i et kloster i Roma. Her ville den aldrende Liszt, nå med ærestittelen “Abbé”, søke roen. Han hadde da skrevet en effektiv anbefaling for at Grieg skulle få økonomisk bistand, og Grieg takket ham ved å tilegne ham verket Foran Sydens Kloster.

Liszt uttalte at han var fornøyd med Griegs tilegnelse og komposisjon, fortalte komponisten Johan Svendsen i et brev fra Bayreuth. Grieg var selv tilfreds med komposisjonen, og det var også Bjørnson. Han ville lage flere musikkdramatiske opptrinn og sendte Grieg et utkast til en scene fra Stiklestadslaget, da Arnljot falt. Teksten inneholder et poetisk utsnitt fra Olavssagaen hos Snorre (“Bjarkemål”). Grieg laget noen skisser til denne teksten, men disse ble lagt bort. Men han hadde da vist Bjørnson at de kunne fortsette med “saga”-emner sammen, og ut av dette kom så Bergljot og Sigurd Jorsalfar.

Grieg sendte høsten Folkelivsbilder (opus 19) og Foran Syden Kloster (klaverversjonen) til et forlag i København, og han skrev til lederen Sophus A. E. Hagen (7. november 1871):

“Det glæder mig at De har havt Interesse af den Ide, der ligger til Grund for ‘Folkelivsbilleder’, endnu mere skulde det glæde mig om De med mig fandt, at ‘Foran Sydens Kloster’ er mit Bedste, det vilde vise at De forstod mig!”

På sine konsertreiser i utlandet dirigerte Grieg hyppig Foran Sydens Kloster. Første gang Grieg dirigerte orkesterversjonen i Leipzig, var konen Nina en av solistene. Publikum likte denne váre musikken, og Grieg merket seg deres begeistring og fikk bestilt gode oversettelser til ulike språk for å øke tilgjengeligheten.

Konsertprogram for uroppførelsen av "Foran Sydens kloster", Christiania 30. november 1872

Foran Sydens kloster ble uroppført i Christiania 30. november 1872 ved Musikforeningens kor og orkester, og med Grieg selv som dirigent. På programmet for øvrig stod Händels Coronation Anthems, Johan Svendsens fiolinkonsert i A-dur med Gudbrand Bøhn som solist, og Beethovens 5. symfoni.

Forfatter: Arvid O. Vollsnes